«Livets dråper passer til alt»

Salten Akevittlag er krystallklar på et faktum:
– Det finnes en akevitt til alle anledninger og til enhver rett i jula!

Avisa Nordland møtte to representanter fra SALs akevittfaglige utvalg på restaurant Bjørk før jul og laget en hederlig reportasje med omtale av SAL og ikke minst en del akevittfag.

Takk til Reidar Evensen og Dagfinn Sivertsen som laget dette oppslaget.

Dessverre er reportasjen kun å finne bak AN’s betalingsmur, men under følger noen bilder av avisens reportasje.

2016-12-25-22-08-18

2016-12-25-22-08-46-2

2016-12-25-22-09-01

Advertisements

Bodø 200 År Jubileumsaquavit

Bodø Jubileumsakevitt-liten

Her er omtale av både veien fram til og selve akevitten. Omtalen kommer i medlemsbladet Aquavit før sommeren og er forfattet av destillatør/fagdirektør i Arcus Halvor Heuch (innlegget er noe forkortet):

Ideen om en jubileumsakevitt i forbindelse med Bodø Bys feiring av at byen var 200 år ble tatt av Salten Akevittlag, som er en del av Norske Akevitters Venner, avdeling Salten. Primus motor for dette arbeidet var lederen av SALs Akevittutvalg, Reidar J. Evensen. Med seg hadde han Presidenten Mona Halsbakk, Torgeir Kvarsnes og Dagfinn Sivertsen. Ønskene gruppen hadde var følgende: en avec-type, det vil si over 5 års lagring og da med en Lysholm reseptur som bærende akevitt type. Grunnen til dette ønsket er at rent historisk, så var akevitt fra Lysholm i Trondheim og akevitt fra Sunnæs Brenneri på Innerøya den spriten som ble sendt nordover i bytte mot fisk og andre varer. Det var litt diskusjon om en skulle ta inn andre smakselementer, men dette ble ikke gjort. Det var viktig at det historiske ble så korrekt som mulig.

Kontakt ble tatt med kommunen og en prosjektleder, som skulle ta seg av forhold rundt jubileet hadde ingen store motforestillinger om at det skulle lages en akevitt til jubileet. Det ble også planlagt brygget et jubileums øl fra Bådin bryggeri i Bodø.

Når det gjaldt etikett, så var det naturlig å kontakte en Bodø kunstner og valget falt på Karl Erik Harr. Og hva var vel mer passende enn innspill til etikettmotiv, et flott maritimt motiv, der en havfrue stiger opp av et frådende hav omkranset av skrei og måker.

Og det som alltid hører med under utvikling av en så viktig akevitt – prøvesmaking og diskusjon rundt smak og stil, noe som fant sted på Atlungstad Brenneri i Stange, der tapping og sammensetting av akevitten ble gjort. Ved siden av å benytte en gammel Lysholmakevitt, så fikk den også et innslag av den jubileumsakevitten som ble lansert i forbindelse med Trondheims 1000 års jubileum og som hadde ligget og blitt modnet på anlegget Vinmonopolet hadde i Trondheim. Et lite innslag av en 12 år gammel Atlungstad mandelpotespritakevitt øket kompleksiteten vesentlig og ga den et mere historisk sus. Og den hyggelige tilbakemeldingen fra denne seansen var som følger: «Akevitten smakte bedre enn forventet og hadde en fin, tørr ettersmak».

Onsdag 13 april ble akevitten behørig lansert i Bodø.

Halvor Heuch

Saltenakevitten

Saltenakevitten
Akevitten er utviklet i samarbeid med Agder Brenneri. Akevitten er tilsatt «Nordlandskrydderet» Kvann, og er spesielt tilpasset vilt og ost. Denne er altså en «ren matakevitt». Prøv denne gjerne sammen med ost fra Kjerringøy.
Første produksjon var på 1.000 flasker, og ble lansert den 13. november-13. Salget var såpass godt pr. des-13 at det ble levert 1.000 nye flasker fra brenneriet.

Avisa Nordland brakte en omtale av akevittlaget og vår nye Saltenakevitten, den 6. des.-13. Omtalen finner du her: http://www.an.no/nyheter/article7027636.ece

Bilde fra artikkelen:
Fotograf Helge Grønmo, Avisa Nordland:
Saltenakevitten- GrønmoSalten Akevittlag, Saltenakevitten
FOTO: Helge Grønmo, AN

MS Gamle Salten : Skrei og akevitter

Til skreiaften 2. mars 2013 testet vi følgende akevitter:

Gamle Salten-13-1

Arvesølvet Helt Klar
Akevitten har dufttoner fra dill, karve, koriander, stjerneanis og fennikel med rund, mild og lang ettersmak. Serveres romtemperert.

Hellstrøm Aquavit
Krydderdestillatet er Hellstrøms egen resept og inneholder blant annet karve, anis, stjerneanis, sitrus, appelsin, fennikel, koriander, einebær og paradiskorn. En elegant akevitt hvor sitrus dominerer smaksbildet og hvor karven er mindre fremtredende enn i de tradisjonelle akevittene. Passer veldig godt til mange ulike retter. Anbefales gjerne til et bugnende krepsebord eller grillmat. En spennende kombinasjon er også akevitten sammen med franske oster som for eksempel Münster og Comté. Serveres romtemperert.

Gammel reserve
En gammel klassiker med lys gyllenbrun farge og dufter av oksiderte epler, karve, røyk, lakris og treverk. Akevitten har en kraftig smaksstart, solid fatkarakter, godt krydderpreg og fyldig munnfølelse, samt en lang og balansert ettersmak. Passer til tradisjonell julemat, røkt og speket mat, samt gammelost. Serveres romtemperert.

Fauske Hotell: Lutefisk og akevitt

Til lutefisk på Fauske Hotell 17. november 2012 testet vi disse akevittene. I overhørte kommentarer ble Gilde Juleaquavit 2012 funnet for parfymert, 2012 Gilde Juleaquavit Ekstra Modnet funnet for skarp, Gammel Opland Aquavit hadde for sterkt karvepreg for lutefisken, mens Norsk Lutefisk Akevitt fremsto som velbalansert til fisken. Men selvsagt; tilbehøret man foretrekker vil også påvirke hvilken akevitt man setter mest pris på å drikke til.

Kjerringøy: Ost, havrettsbord og akevitt

Til havrettsbordet på Kjerringøy Havn Bryggehotell 9. juni 2012 testet vi disse akevittene. Og ikke bare testet vi dem; vi blindtestet dem og skulle først smake oss frem til krydder- og lagringssmaker, dernest navngi hvilke akevitter vi smakte på. Det hele ble gjennomført som en konkurranse i regi av kveldens foredragsholder; en av lagets egne virkelige akevittkjennere. Vinneren kunne velge blant kveldens akevitter og valgte seg en flaske Gilde Taffel!

Bodø: Skrei- og akevitt

Til skreiaften på Diplomat i Bodø 25. februar 2012 testet vi disse fire akevittene. To av dem; Simers Taffel Aquavit og Gammel Opland Aquavit ble også testet til rakfisken på Kobbelv Vertshus på stiftelsesfesten – akevittene oppfører seg interessant forskjellig til forskjellig mat! Ikke uventet ble Skrei Akevitt uformelt kåret til «vinner» til skreien.